Potet

Mye kan sies om poteter. De kan være både store og små, og man kan plante dem for å få nye poteter. Men de pleier ikke være sentrale i kriminalromaner. Derfor blir nok overraskelsen stor hvis du leser videre, for selv om det ikke er en roman du er i ferd med å feste blikket på, er det en kort krimhistorie med poteter både her og der.

I hovedrollen: Franz Christian Storedal, den smått klisjéfylte og alkoholiserte slitne journalisten i en lokal avdeling av et statlig kringkastingsselskap.

"Poteter schmoteter," tenkte Franz Christian Storedal, der han satt og forberedte neste nyhetsbulleteng. Han hadde fått i oppdrag av vaktsjefen å finne ut hvorfor det hadde vært et så dårlig potetår. Men herr Storedal likte ikke poteter, bortsett fra når de var friterte. Han likte uansett ikke å tenke på poteter for det minnet ham om at han var blitt så tjukk. Derfor ventet han med å ringe bondelaget, og ringte heller politiet i håp om at det hadde skjedd noe som kunne føre til at den potetfikserte vaktsjefen glemte potetsaken.

Politiet tok ikke telefonen. Herr Storedal skulle akkurat til å prøve å ringe en gang til, da det i stedet var noen som ringte ham.

"Hallo, det er rikskringkastingens lokale avdeling her i.." sa herr Storedal, før han ble avbrutt. Det var en kollega som ringte, en kollega som hadde vært ute for å lage en veisak. Han hørtes stresset ut.

"Det er skjedd noe fryktelig langs E1881," sa kollegaen. "Det er poteter overalt!"

"Poteter?" sa herr Storedal. "Hva mener De?"

"Det ligger døde personer langs veien!" sa denne mystiske kollegaen hvis navn ennå ikke har blitt nevnt.

"Hva mener De? Har det skjedd en trafikkulykke?"

"Jeg vet ikke, men de er fulle av poteter!"

"Kan De ta et bilde til internett, men helst et der vi ikke ser noen døde personer, for det kan vi jo ikke legge ut på internetten?"

"Ja, jeg kan ta bilde av noen poteter."

"Ok. Ha det bra," sa herr Storedal, før han straks gjorde et nytt forsøk på å få tak i politiet. Men der var det opptatt. Storedal la merke til at den potetfikserte vaktsjefen nå hadde tatt med seg sin varme lunsj ned til datamaskinen han satt ved. Han spiste kokt torsk med mange poteter.

Plutselig hørtes et skrik fra et annet sted i lokalet. Det var en person som kort tid etter skriket døde etter å ha blitt druknet i poteter.

Herr Storedal følte nå at det var hans plikt å løse potetmysteriet.

(Dette var svar på en utfordring fra Maren om å skrive noe om potet. Hun måtte skrive noe om ugle, det kan leses her.)