2007 20:36

2007 var året da alt gikk på skinner for meg.

Jeg hadde en kjæreste som jeg elsket over alt. Brann vant serien. Jeg hadde en jobb jeg likte kjempegodt, og jeg fikk forlenget vikariatet der.

Det var nesten for godt til å være sant. Men det var sant. Det er det ikke nå lenger.

2007 var året da alt gikk på skinner før toget plutselig sporet av like før det kom fram til stasjonen.

I morgen er det nyttårsaften. Jeg vet ikke hva jeg skal eller hva som skjer videre. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd.

Akkurat nå er jeg bare veldig lei meg.

(Men det ordner seg altså. Akkurat nå er jeg ikke så veldig lei meg som jeg var da jeg skrev dette i sted.)

Drøm som burde blitt virkelighet 13:03

Jeg ble så glad, for drømmen virket så ekte. Jeg hadde funnet Julekassetten med alle de ordentlige julesangene på. Den har vært borte i mange år. Jeg puttet den inn i en kassettspiller og trykket "Play". Ut av høyttalerne kom fantastisk julemusikk med både Vidar Lønn-Arnesen og Vikingarna.

Men så var det plutselig slutt. Kassettspilleren begynte å spise kassettbåndet, slik den har gjort på Julekassetten flere ganger tidligere. Kassetten var rett og slett ødelagt enkelte steder. Men så møtte jeg en mann som sa han kunne fikse det. Det kunne hende at det ble enkelte hakk og sånn i lyden, men det skulle gå an å høre på. Og han kunne også overføre kassetten til PC slik at ikke julemusikken gikk tapt ved en senere anledning.

Jeg var lykkelig. Etter alle disse årene kom endelig den ordentlige julemusikken tilbake. Men så våknet jeg.

Nesten tom 22:56

Speilvendt 18:07

Jeg trykker på min nye litt fancy NRK-mobil og åpner programmet som heter "Kamera". Jeg har dekselet for på kameraet på baksiden av telefonen, så det er det andre kameraet foran som skal brukes til videosamtaler som nå er aktivt. Jeg ser altså meg selv på skjermen.

"Nå var du pen, Henrik," tenker jeg og trykker på "Ta bilde". Men hva er det som skjer? På bildet som nå kommer fram er jeg slett ikke så pen som jeg nettopp var på skjermen.

Det bildet som kom fram først var nemlig speilvendt, noe som ble fikset på da jeg trykket på "Ta bilde". Jeg er altså penere speilvendt enn på ordentlig. Ikke bra.

Illustrasjonsbilde:

Smeinrich som intervjuobjekt 06:10

Klikk her for å se Smeinrich som intervjuobjekt. Hos NRK Trøndelag, hehe. Han som er intervjuet først er forøvrig han jeg omtalte i mitt forrige innlegg om dette temaet.

Fram og tilbake 18:49

Da reiser jeg tilbake igjen til Vadsø i morgen tidlig. Jeg skal innrømme at det er mange andre steder jeg heller ville vært enn Vadsø akkurat nå, men det er nå sånn det er.

For første gang fikk jeg ta på og nesten smake en ekte Gull-øl!

En julenisse kom plutselig med ski til meg

For første gang fikk jeg hilse på Malvin. Han er en artig liten skrue som tydeligvis er like feilprodusert som meg, med eksem, astma osv.

Nesten julaften 18:44

Juleferie 01:10

Etter en lang ferd mot juleferie er jeg endelig der jeg burde være for øyeblikket, nemlig i Øygarden.

Selv om selve reisen, der jeg kom hjem nesten et døgn etter planlagt, ikke var noe særlig, har det likevel skjedd en del artige ting de siste dagene.

- For første gang fikk jeg oppleve å være et intervjuobjekt på TV. Faktisk av NRK, min egen arbeidsgiver. Årsaken var selvsagt at jeg stod i en håpløs kø for å få endret billett på Gardermoen. Jeg stod der fra 2 om natten til 9. Da gadd jeg ikke mer og tok tog til Bergen i stedet.

Det var ganske artig å være intervjuobjekt siden det vanligvis er meg som stiller de dumme spørsmålene. Men denne gangen så stod jeg der og prøvde å svare såpass kritisk at han ville sende det på TV, hehe. Og det gjorde han, selv om det ikke kom på Dagsrevyen, for folk har sagt at de så meg på TV!

- Mens jeg stod i kø på Gardermoen stod jeg ved siden av en fyr som hele tiden fortalte ironiske vitser om at SAS hadde bra service og så mange folk på jobb. Og så lo han høyt av de selv.

- Nå har jeg nettopp vært hos Lefso og hørt om hans dameeskapader på byn. Samt utvekslet julepresanger. De fleste har form som en DVD, men man vet jo aldri. Lefso sa jeg måtte sende melding på julaften etter presangen, men han ville ikke si hvorfor. Han bare lo rart.

- Jeg fant en artig impulskjøp-presang i dag! Jeg håper mottageren blir glad.

- I morgen skal jeg se på Sundt-nissene! Og gjøre mye annet rart. Og så er det plutselig julaften.Slik så det ut på Gardermoen i halv tre-tiden om natten. Jeg skulle bort i luken bak og mye til venstre for der det står Innsjekk. Den åpnet ikke før halv 6.

Slik så det ut noen timer senere. Jeg kom meg aldri fram til luken.

Klisjésangtekster 09:11

Her er noen klisjésangtekster for å beskrive følelsene mine akkurat nå:

What must I have become to deserve all the shit that you gave me?
The rocks look like a body in the river
Now I just wish that I could sleep

To keep me from thinking
But the thoughts keep me up
It's been two months since you taught me not to trust

And you did it again
I knew that you would
(Biffy Clyro - Scary Mary)

And I suspect you will betray me, baby
Before this morning turns to day
And I am sure that you will walk out on me
No matter what you say
(Ricochets - The ghost of our love)

Why would she put me through such torture?
I could have given my life for her
She was the one who knocked me over
Now I'm alone sitting on the corner
(Billy Talent - The Ex)

Frokost-TV 15:53

Jeg hadde min første opptreden på direktesendt riksdekkende TV i dag.

Rimelig nervøs. Slik at jeg måtte svelge midt i setninger. Jeg lurer på hvorfor det er slik. At man må svelge midt i setninger når man er nervøs. Jeg ser jo ikke så veldig nervøs ut hvis man ser bort fra svelgingen. Og den hører man jo. Så jeg lurer på hvorfor det er slik.

Men jeg synes det gikk ganske bra egentlig.