Døgnsnue

Jeg har snudd døgnet. Men døgnet følger ikke med. Teite døgnet. Det er slett ikke på tide å sove nå, sier jeg. Døgnet sier noe annet. Man skulle jo tro at døgnet ville være på akkord med meg når det er jeg som har snudd det. Men slik er det ikke. Så da har jeg vel egentlig ikke snudd døgnet likevel, og farer bare med løgn og fanteri.

Det får så være. Uansett begynte det søndag/natt til mandag, tror jeg. Muligens hjalp sene kvelder på fredag og lørdag også på, men jeg velger å tro at det var søndag/natt til mandag som var vendepunktet. For da sov jeg veldig lite på grunn av en oppgave. Og så gadd jeg ikke legge meg før seent natt til tirsdag. Og da var det gjort, tror jeg. Siden det har jeg stort sett sovet fra rundt 0400 til rundt/etter 12. Bortsett fra i dag, for i dag sov jeg til klokken elleve. Det gjør jeg sikkert i morgen også.

Så er det helg igjen. Det er rart med disse helgene når man er student. De kommer og forsvinner og så plutselig er de der igjen. Det er vel forsåvidt det de gjør ellers også, men det er litt annerledes likevel.

Ellers håper jeg det dukker opp en søt jente i desember. Jeg blir alltid lovesick i desember, tror det skyldes alt julegreiene. Og at det er mørkt og kaldt. Jeg kan godt rope til universet om en slik desemberkvinne kanskje. Men jeg vet ikke helt om jeg tør, i tilfelle det bare virker et visst antall ganger. Da er det kanskje bedre å spare universropingen til senere.