Tak

Det er noe fascinerende med å ligge og stirre i taket. Man ser egentlig ikke noe særlig. Spesielt ikke hvis det er helt hvitt. Hvis taket har et avansert mønster kan man kanskje påstå at man ser noe særlig.

Jeg liker å ligge og se i taket. Det føles som jeg tenker noe lurt uten at jeg egentlig ikke gjør det. Og det er bra. For tenking fører som oftest bare til mer tenking. Og slik fortsetter det i en ond sirkel til man dør av for mye tenking. Eller alderdom som det kalles.