Mens siste innspurt på julepresangfronten snart er i gang og folk går rundt og lurer på om det de spiser egentlig er mandariner eller klementiner, finnes det noe der ute som kanskje har grunn til å føle seg litt snytt. Noe som er en svært viktig ingrediens i den moderne materialistiske julefeiringen.
For hva hadde vel et juletre med julepresanger under vært uten innpakningspapiret? Det selges gjerne billig og i butikker som Nille, og på julaften blir det først respektløst revet av og deretter kastet. Men uten det hadde mye av spenningen og gleden ved julepresangene blitt borte.
Så over til noe helt annet:
Siden det har vært opptil flere etterspørsler (ihvertfall to!) så er det bare å spørre meg på MSN om du vil ha en mp3 med Black HenriX så skal jeg sende en til deg. Det finnes desverre (såvidt jeg vet) bare opptak av Blue Hawaii og Gal av lengsel fra en 1. mai-konsert med ungdomsklubben i Øygarden år 2000. Så det er ikke så mye å velge melllom.
3 kommentarer:
Det hender faktisk noen ganger at jeg syns papiret er finere enn gaven. Jeg vet at det er tanken som teller, men hva tenkte onkelen og tanta mi da de ga meg en cd av Elisabeth Andreassen? Hva skjedde med gavekort liksom? Selvfølgelig var det ikke noen forsegling rundt den heller, så det var ikke mulig å bytte den. Da hadde jeg lyst til å hive gaven og beholde papiret...
Va?!
Vad är det för fel på henne?
Men håller helt med er om pappret. Det finns mycket fint papper där ute som gör att julklappen är mycket mer inbjudande...
Hva skjer med butikker som ikke gidder å pakke inn gavene lengere? Jeg skulle kjøpe en bok, og fikk papir, merkelapp og en sånn sløyfe-ting med, slik at jeg selv kunne pakke inn. Teit. Jeg vil ikke pakke inn. Det kan butikkfolka gjøre!
Legg inn en kommentar