Hei hå 22:06

I år, som i fjor, er det plutselig bare tre dager til julaften. Mye er som i fjor på denne tiden, selv om veldig mye også er forandret. Jeg sitter nå her med en klementin (absolutt ikke en mandarin) og lurer på hvordan man kan se på utsiden hvilke som er de beste. Det er nemlig meget varierende kvalitet på de vi har her, og ofte er det de jeg synes ser finest ut som er mest slitne.

Jaja. Alle julepresangene er nå kjøpt inn. Jeg synes jeg har vært rimelig flink i år, så får håpe mottakerne synes det samme. Dette var en god klementin. Fin og fast i formen og passe sur. Den hadde mye hvitt guff i midten. Kanskje de gode klementinene har det?

For noen dager siden hadde jeg besøk av Anniken. Det var fint. Da spiste vi blant annet pæreis.

Forkjølet og forelsket 01:26

To ganske like ord. Dersom man fjerner "kjøl" fra det ene og "elsk" fra det andre så blir de akkurat like. Identiske ordtvillinger. Begge ordene blir til "foret". Et helt greit ord. Nå er dyret foret liksom. Det er mye bedre for dyret å være foret enn å være uforet, kan man vel si. Og da er "foret" et koseligere ord enn "uforet". Men så går det vel kanskje ikke an å si uforet heller.

"Kjøl" og "elsk" går det ikke an å putte sammen til et ord som betyr noe. Kjølelsk og elskkjøl er de eneste alternativene, hvis man ikke skal drive å stokke om bokstaver. Og det skal man ikke, synes jeg. Det blir for komplisert. Det er mye som er komplisert, så det som kan være enkelt synes jeg vi skal la være enkelt.

Forkjølet og forelsket altså. To ganske like ord. Uansett. Fordi jeg er det begge disse ordene betyr sliter jeg litt med å få sove i kveld/natt.

Ettårsjubileum og et "lite" tilbakeblikk 00:40

Gratulerer med overstått til Smeinrichs Schmogg, som nå er ett år gammel. 9. desember i fjor ble det første innlegget lagt ut, og etter det har bloggen jevnt og trutt, om ikke alltid like ofte, blitt oppdatert med nye fantastiske innlegg.

Nå er det en stund siden sist jeg har skrevet her, og jeg føler det er på tide med et lite tilbakeblikk på høsten i Bodø som nå er over (Det ble plutselig litt lengre enn jeg hadde trodd). For meg har denne høsten vært veldig spesiell, og den har utviklet seg fra mindre bra til helt fantastisk. I sommer, nærmere bestemt 10 juni, ropte jeg på universet med dette blogginnlegget. Jeg filosoferte rundt hvordan det hadde vært hvis plutselig alt hadde ordnet seg. Og jeg kom med tre ønsker, for å illustrere hva som skulle til for at plutselig alt hadde ordnet seg. Jeg ønsket at Brann skulle vinne serien, at jeg plutselig hadd verdens flotteste dame og at den nye CDen til Biffy Clyro ikke bare består av 3-minutters popsanger. Brann vant ikke serien og Biffy-CDen er ikke kommet ut, men det viktigste ønsket slo jammensanten til.

I begynnelsen av høsten var det ikke mye som ordnet seg. Jeg hadde brukt hele sommeren på å jobbe som kassadame, og hadde en del penger som jeg stort sett brukte på å gå ut ved enhver anledning i fadderperioden og en stund etterpå også. Det var fint vær og mange minneverdige situasjoner når jeg ser tilbake på det. Men tilværelsen var uansett preget av at jeg var besværlig forelsket i en sånn derre jente som ikke var så interessert i meg. Hvis vi så spoler forbi en del schnabalabalaba og fram til den 17 september i Lofoten, så kan man jo si at POFF så ble jeg sammen med denne jenten. Men det gikk egentlig både seint og fort og fram og tilbake samtidig og jeg skjønte egentlig aldri helt hva som skjedde. Men uansett. Til slutt sa det poff. Og noen dager etter vi ble sammen fikk vi vite at vi skal i praksis i Vadsø begge to. En solskinnshistorie uten like altså!

Men tilbake til høsten. I sommer hadde jeg mange planer og tanker om hva som skulle skje til høsten. Jeg skulle flytte sammen med Stig, Sverre, Øystein og Jakob i Hamer Lisen. Eller Den Rare Gangen som vi også kalte det på sommeren en gang. Vi skulle spise mye schnabalabalaba, det være seg på Fellini, Burger King eller andre steder. Og jeg og Stig skulle starte Det Rare Bandet og ha øvinger i stuen på Hamer Lisen/Den Rare Gangen (HL/DRG) om kveldene. Resten av HL/DRG kunne gjerne være med og spille på lett tilgjengelige instrumenter som for eksempel stekepanner og kokekar. Både jeg og Stig hadde skrevet låter i sommerferien og var nesten klare for en konsert allerede.

Det Rare Bandet ble (iallfall foreløpig) aldri noe av. Schnabalabalabaspising derimot ble det mye av. Og Tequiladrikking, både i besværlige stunder, gledestunder og helt sånn midtpåtreet-stunder. Å snakke på Lofotendialekt med uttrykkene "Det ekje første gangen at vi gjør sånn derre (sett inn det som passer), men når vi først (schnabalabalaba) så har vi full kontroll!", "Vi skakje kjøpe sånn derre schnabalabalaba?", "Vi skakje gjør det??", "Vi skakje rett og slett faktisk bare gjør det??" har for lengst utbredt seg langt videre enn både jeg og Stig kunne ane. Og hvis vi hadde vært i Bodø litt lenger hadde nok "øbd.." og "Maske Marked" også blitt noen schlägere.

Studentkanalen er noe som har fulgt meg gjennom hele høsten, siden jeg var programleder på Studentkanalen TV hver uke fra helt i begynnelsen. Jeg dukket ikke alltid opp i like god form tidlig (11-tiden) på lørdagene etter fredagens utskeielser, men jeg er veldig glad for at jeg fikk være programleder, selv om det ikke alltid var like lett med tanke på allerede nevnte jentebesvær. Jeg og Sverre har også ledet programmet "Kosestund med Henrik og Sverre" på Studentkanalen Radio nesten hver uke. Aldri var noe planlagt på forhånd, og programmet kom alltid brått og plutselig både på meg og Sverre, men når vi først satt i radiostudio så ble det svært så koselig. Og aldri har jeg smakt på så mange underlige frukter og grønter i løpet av en høst.

Åj, nå har jeg skrevet ganske mye, så jeg tror jeg sparer resten av oppsummeringsgreiene til jeg skal oppsummere året om ikke så lenge, hehe.

Men kort oppsummert så tror jeg at tiden i Bodø har vært den beste perioden så langt i livet mitt. Fantastiske mennesker, samtidig som jeg driver noe jeg synes er artig på skolen. Bedre kan det vel ikke bli? Uansett har mye av høsten vært preget av hun derre jenten, både på godt og ondt, og det har nok ført til at jeg ikke alltid har vært like lett å ha med å gjøre. Menmenmenmenmen jeg har utrolig mange fine minner fra Bodø, og jeg tør ikke gjøre noe forsøk på å ramse de opp, for jeg kommer uansett til å glemme å ramse opp noen av de beste siden det er så mange bra. Savner allerede mange sjornalistklassefolk! Og Anniken da. Men hun kommer hit på tirsdag!

Schnabalabalaba.