Klisjésangtekster 09:11

Her er noen klisjésangtekster for å beskrive følelsene mine akkurat nå:

What must I have become to deserve all the shit that you gave me?
The rocks look like a body in the river
Now I just wish that I could sleep

To keep me from thinking
But the thoughts keep me up
It's been two months since you taught me not to trust

And you did it again
I knew that you would
(Biffy Clyro - Scary Mary)

And I suspect you will betray me, baby
Before this morning turns to day
And I am sure that you will walk out on me
No matter what you say
(Ricochets - The ghost of our love)

Why would she put me through such torture?
I could have given my life for her
She was the one who knocked me over
Now I'm alone sitting on the corner
(Billy Talent - The Ex)

Frokost-TV 15:53

Jeg hadde min første opptreden på direktesendt riksdekkende TV i dag.

Rimelig nervøs. Slik at jeg måtte svelge midt i setninger. Jeg lurer på hvorfor det er slik. At man må svelge midt i setninger når man er nervøs. Jeg ser jo ikke så veldig nervøs ut hvis man ser bort fra svelgingen. Og den hører man jo. Så jeg lurer på hvorfor det er slik.

Men jeg synes det gikk ganske bra egentlig.

En katt 23:32

En katt kom plutselig løpende mot meg. Den så veldig glad ut. Den mjauet. Men jeg enset den ikke. Jeg bare gikk videre. Den fulgte etter meg. Den mjauet mer. Jeg gikk videre. Så stoppet den og mjauet trist.

Skoledrøm 22:24

Rett før jeg ble vekket av vekkerklokken i dag så drømte jeg.

Jeg drømte at jeg gikk på skolen. Jeg drømte at jeg måtte skrive en stil. Jeg drømte at jeg hadde skrevet en stil. Men jeg måtte skrive en til.

Jeg husker ikke hva stilen jeg hadde skrevet handlet om. Men det hadde ikke så mye å si. For nå måtte jeg skrive en ny. Og læreren var allerede i gang med å samle inn stilene så jeg hadde dårlig tid. Jeg skulle skrive en stil og den skulle handle om meg selv på en eller annen måte.

Jeg tror det var det som var oppgaven.

En fantastisk idé oppstod i mitt hode. I drømmen. I virkeligheten hadde den nok ikke vært like fantastisk. Men jeg syntes den var fantastisk i drømmen. Og det var det som telte før mobiltelefonen startet å spille Green Hills-themet fra Sonic.

Jeg skrev om meg selv. På en måte. Det var jo det som var oppgaven. Men jeg skjulte det samtidig. På en måte. Jeg skrev om meg selv gjennom en annen. Som betraktet. Jeg husker ordet «betraktet». «Hun betraktet ham. Den rare måten han gikk på.»

Jeg tror jeg skrev dette. Det var ihvertfall noe om at jeg gikk på en rar måte. Kanskje fordi jeg selv synes jeg går på en rar måte. Eller kanskje fordi jeg syntes det i drømmen. Eller kanskje noen har sagt at jeg går på en rar måte. Uansett var gangen min vesentlig i stilen. «Dette var bra,» tenkte jeg. Her hadde jeg skutt gullfuglen.

Noen bilder fra helg i Tromsø 22:07

Brann vant ikke mot Tromsø. Men de vant seriegull.
Anniken har fått en fin kjole som hennes mor har strikket.
Andrea liker å bli tatt bilder av.

Film fra syden 2 20:18

Film fra syden 19:30