Sang til langvarig besvær 02:05

Det er en kjent sak at sanger kan være til besvær, og noen er det både titt og ofte. Men én sang er for meg til mye mer besvær enn de fleste andre sanger. Grunnen til dette er at den dukker opp relativt ofte og har gjort det i mange år, samtidig som jeg ikke liker den.

Sangen jeg snakker om dukker som oftest opp i bakhodet mitt når jeg tenker på noen jeg liker godt. Den er hentet fra Sesam Stasjon og er å finne på kassetten "Sesam Stasjon 2", som jeg eide/kanskje fortsatt eier.

Den går slik:
Jeg diggerdiggerdiggerdigger deg
Du er så søt og snill og grei
Jeg diggerdiggerdiggerdigger deg
Ja du er alt for meg

I love you
Og jeg har deg kjær
Og når du er meg nær
Så vet jeg at jeg diggerdiggerdigger deg
Og håper at du diggerdigger meg

Det er noe vers og noe greier også tror jeg, men det er dette jeg kan og som går om og om igjen i hodet mitt. God natt.

Flatnes 21:15

Flatnes
Du som er så flat
Jeg forlater deg i dag
Men er tilbake i morgen

Flatnes
Jeg skal vaske deg ren og fin
Slik at du alltid vil huske
At du egentlig er min

Bursdag:nå 15:04

Da begynner jeg for alvor å dra på årene. Men nok om det. I går fant tidenes første og trolig siste svarte lien sin ambasade får flatnes-vorspiel sted. I den anledning bringer Smeinrichs Schmogg deg noen uklare mobilbilder:

Sverre demonstrerer sine blåsemann med hatt-ferdigheter. Mathilde skjønner ikke hvordan han får det til.
Pudel SchmudelAndreas og Stian har omågjøreåbevegearmenmestmulig-konkurranse.
Mathilde og Stine gjør rare ting.Flere rare ting skjer på Flatnes.

Katt patt schmatt 07:32

Hva skal man gjøre når klokken er 0730, man ikke har lagt seg enda, det er Postmann Pat på svensk TV og man lurer fælt på hvordan den svenske Postmann Pat-sangen er? Om de også har med det geniale rimet "Postmann PÆTT med sin svarte og hvite KATT" liksom.

Hurra for deg... 16:57

....såm fyler dit år! Gratulerer med dagen, Anita!

Det klør, det klør... 03:19

Hvorfor er det så godt å klø på noe som klør? Andre gode eller vonde følelser skjønner jeg. Det er for eksempel godt å ha sex fordi det er meningen at vi skal ha lyst til å lage barn og reprodusere oss. Og det er vondt å slå seg sånn at man skal være klar over at noe er galt, og gjerne gjøre noe med det.

Men hvorfor skal det klø når man for eksempel har fått et myggstikk eller har et sår som holder på å gro og bli bra igjen? Det har jo ingen hensikt bortsett fra å gjøre ting verre. For når noe klør får man en sterk trang til å klø på det. Og klør man på noe klør det enda mer etterpå. Og man må klø desto mer. Slik fortsetter det i en evig nedadgående spiral. Kløing er djevelens verk.

Kanskje klør det bare for at vi skal kunne rettferdiggjøre uttrykk som ”etter den søte kløe kommer den sure svie”. Jeg tror faktisk jeg foretrekker den sure svie. Jeg vet hvor jeg har den. Den svir, greit nok, men den klør ikke. Man får ikke en trang til å klø på svien. Så får det bare være at den er sur og furten. Den får egentlig bare ha det så godt. Uten å bli klødd på og koset med forsvinner den sikkert fort også.

Eller kanskje den heller forvandler seg til en søt kløe igjen. Sure svier har en tendens til å gjøre slikt. Faen.

Svensk TV 16:26

Etter flere observasjoner den siste tiden finner jeg det rimelig å slå fast en ting: Svensk TV sender for det meste talkshow eller dårlige komikergreier, gjerne samtidig (det er her SVT1 og SVT2 jeg snakker om). For øyeblikket for eksempel står det tre menn rundt et bord og diskuterer et eller annet på SVT1, mens SVT2 ikke har begynt enda. På bordet står det faktisk fire glass.

Hvordan er det egentlig å være gjest på et svensk talkshow? Er det ofte de samme gjestene, eller er det hele tiden nye? Glassene tyder på at det ofte er de samme gjestene, da den ene gjesten trolig trenger to glass fordi han er så sår i halsen etter mange opptredener på svenske talkshow.